Den kan skrive en e-post, forklare kvantefysikk, planlegge ukens middager eller hjelpe til med å løse en kodefeil.
Men hva skjer når man ikke stiller et spørsmål?
Når man sier:
«Jeg vet ikke helt hva det er som plager meg med dette.»
Da blir rollen til den kunstige intelligensen mer interessant.
Ikke alt trenger en løsning
Mange AI-tjenester er bygget for å gi svar.
Brukeren spør, og maskinen produserer en løsning.
Som støtte for tenkning er dette ikke alltid den beste strukturen.
Hvis en person reflekterer over for eksempel et forhold, en beslutning eller sitt eget handlingsmønster, kan et raskt råd hoppe over den mest interessante fasen: det brukeren selv begynner å legge merke til.
Et godt spørsmål kan noen ganger være mer nyttig enn et godt svar.
Noen ganger kan det mest nyttige også være å ikke spørre om noe med en gang.
En AI-samtale kan hjelpe med å strukturere
En spesiell egenskap ved kunstig intelligens er evnen til å håndtere en stor mengde materiale som har oppstått i samtalen.
Den kan legge merke til at det samme temaet har kommet opp i ulike sammenhenger.
Den kan sammenligne en nåværende tanke med noe som ble sagt tidligere.
Den kan foreslå en sammenheng som brukeren ikke la merke til selv.
Men den kan også ta feil.
Derfor bør en tolkning fra AI ikke sees som en sannhet om brukeren.
I beste fall er det et forslag:
«Kan man se på dette på denne måten?»
Brukeren står fritt til å si nei.
Kunstig intelligens er ikke en psykoterapeut
Denne forskjellen er helt avgjørende.
En psykoterapeut er et menneske som arbeider innenfor rammene av sin utdanning, yrkesetikk og profesjonelle ansvar.
Kunstig intelligens er ikke et menneske og har verken et menneskes erfaring, ansvar eller en terapeutisk relasjon.
Derfor bør man ikke blande sammen AI-samtaler og psykoterapi.
WWAIT er ikke en AI-terapeut eller AI-psykoterapi.
Den modellerer visse strukturer fra en psykoterapeutisk prosess i en AI-basert samtale.

Hvorfor en 50-minutters sesjon?
Hvis man kan snakke med kunstig intelligens når som helst, hvorfor skal samtalen da begrenses?
Nettopp derfor.
En ubegrenset samtale inviterer til en kontinuerlig strøm av spørsmål og svar.
En sesjon har en begynnelse og en slutt.
Når tiden er 50 minutter, trenger ikke alt å bli løst.
Man kan komme tilbake til saken senere.
Kontinuiteten begynner å ligne en prosess, ikke en endeløs chat.
Hvorfor er hukommelse viktig?
Hvis hver samtale starter fra null, må brukeren forklare situasjonen sin på nytt hver gang.
I en lang prosess er det nettopp endringene som er interessante.
Hva snakket du om for en måned siden?
Hva føltes umulig da?
Er det samme problemet fortsatt det samme?
Har måten du snakker om det på, endret seg?
WWAIT bygger samtalen videre fra sesjon til sesjon, slik at også disse endringene kan bli synlige.
Ikke alle vil snakke på samme måte
Dette er en av de mest interessante mulighetene med AI-samtaler.
Én person ønsker mye rom og en samtale som bygger seg langsomt opp.
En annen blir frustrert av det og vil ha en mer direkte fremdrift.
En tredje trenger spesielt strukturering og utfordring.
I WWAIT kan svarmåten endres når som helst, også midt i en sesjon.
Prosessen, hukommelsen og historikken endres ikke.
Bare måten dialogen føres på, endrer seg.
Hvor går grensen for kunstig intelligens?
AI kan samtale, spørre, strukturere og foreslå perspektiver.
Den kan imidlertid ikke vurdere et menneske på samme måte som helsepersonell, og man bør ikke basere seg på den i situasjoner der det trengs behandling eller akutt hjelp.
WWAIT diagnostiserer ikke og behandler ikke.
Formålet er mye mer begrenset:
å gi en person et sted, tid og en kontinuerlig struktur for å utforske sin egen tenkning.
Og kanskje er ikke den mest interessante bruken av kunstig intelligens til syvende og sist at den vet alle svarene.
Men at den kan hjelpe et menneske med å høre sine egne bedre.
