WWAIT
Ofte skapes et bilde av en person som vet nøyaktig hvem de er, hva de vil, og hvorfor de handler som de gjør.
Virkelig selvinnsikt ser ofte mye mer usikker ut.
Den kan starte med setningen:
«Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg gjør dette.»
Selvinnsikt er ikke et ferdig bilde av en selv
En person kan ha en svært etablert oppfatning av sin egen personlighet.
«Jeg er bare sånn.»
«Jeg ville aldri ...»
«For meg er det viktig at ...»
Disse oppfatningene kan være helt riktige.
Men de kan også hindre oss i å se situasjoner der vi handler annerledes enn vår egen fortelling om oss selv skulle tilsi.
Selvinnsikt handler derfor ikke bare om å finne svar.
Det er også evnen til å tåle øyeblikket der svaret ennå ikke finnes.
Gjentakende situasjoner sier ofte mer enn en enkelt følelse
Hvis det samme problemet dukker opp igjen i ulike sammenhenger, kan det ligge noe interessant i det.
Hvorfor føler jeg stadig på arbeidsplasser at jeg ikke blir verdsatt?
Hvorfor trekker jeg meg alltid unna akkurat når noen kommer nær?
Hvorfor utsetter jeg ting jeg selv anser som viktige?
Hvorfor merker jeg at jeg forsvarer meg selv før den andre i det hele tatt har kritisert meg?
For en enkelt situasjon finnes det ofte en forklaring.
Et gjentakende mønster begynner å fortelle noe mer.
Å navngi en følelse er ikke det samme som å forstå den
«Jeg føler angst.»
«Jeg er sint.»
«Jeg er skuffet.»
Å gjenkjenne en følelse er viktig, men refleksjonen kan fortsette derfra.
Hva er sinnet rettet mot?
Hva hadde du håpet skulle skje?
Hva er du redd for at skuffelsen betyr?
Hva var det i akkurat denne situasjonen som traff så sterkt?
Når man ser på den samme tingen fra flere vinkler, begynner følelsen å få en struktur.
Hvorfor hjelper en samtalepartner?
Det er vanskelig å overraske seg selv inne i sitt eget hode.
Vi vet vanligvis allerede hva vi mener om situasjonen.
I en samtale kan de små detaljene bli interessante: ordet du valgte, en motsetning mellom to tanker, eller noe du gikk raskt forbi.
En annen kan stoppe opp ved det punktet du selv allerede ville ha forlatt.
Derfor kan en kontinuerlig samtaleprosess bringe frem ting som en enkeltstående selvanalyse ikke gjør.
Selvinnsikt betyr ikke konstant selvovervåking
Ikke alt trenger å analyseres.
Hvis refleksjon blir til en endeløs overvåking av egne handlinger, kan det til og med fjerne deg fra din egen opplevelse.
Målet er ikke å bygge en perfekt forklaring på seg selv.
Målet er å legge merke til hva som skjer, litt bedre enn før.
Noen ganger er en liten observasjon nok:
«Akkurat her er forresten punktet der jeg alltid trekker meg.»
Neste gang finnes det kanskje ett alternativ til.
Forståelsen endrer seg
Måten du forstår deg selv på i dag, er ikke nødvendigvis den samme som om ett år.
Det betyr ikke at den tidligere forståelsen var feil.
Mennesker endrer seg, situasjoner endrer seg, og perspektiver endrer seg.
Derfor er kanskje ikke selvinnsikt et endelig mål.
Det er en kontinuerlig relasjon til din egen opplevelse.